Om meldeplikten til barnevernet

De fleste som jobber med mennesker har en lovpålagt eller selvpålagt plikt til å melde fra til barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for barn:

• når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
• når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
• når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,
• når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.»

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har også en plikt til å gi opplysninger når barnevernstjenesten ber om det.

Som privatperson har du et moralsk, men ikke et juridisk ansvar for å melde fra.

Du kan lese mer her på plikt.no

Her kan du lese mer om kommunens rutiner og informasjon til ansatte i skolen om meldeplikten til barnevernet

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet (Udir) er Kunnskapsdepartementets utøvende organ for barnehage, skole og fagopplæring og skal sette opplæringspolitikken ut i praksis. På Udir sine sider vil du finne all overordnet informasjon, og nasjonale krav og lovverk knytta til grunnskoleopplæringen

Trykk her for å komme til Udir

Statsforvalter i Oslo og Viken

Statsforvalteren utfører oppgaver som følger av lov, forskrifter og pålegg fra overordnede statlige myndigheter, og har en sentral rolle som bindeledd og koordinator mellom stat og kommuner. Statsforvalteren informerer og veileder innbyggere og eiere av barnehager og skoler etter opplæringsloven, privatskoleloven og barnehageloven med tilhørende forskrifter. Statsforvalteren er også klageinstans for enkeltvedtak på dette området og fører tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven.

Trykk her for å komme til sattsforvalteren i Oslo og Viken

Ombudet for barn og unge i Viken

Ombudet for barn og unge i Viken skal bidra til at barn og unges rett til utdanning, og en trygg og god hverdag i barnehage, skole og læreplass, ivaretas. Ombudet er en uavhengig ressurs med taushetsplikt. De kan bidra med informasjon, råd og veiledning.

Trykk her for å komme til Ombud for barn og unge i Viken

Skolestart

Alle barn har både rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det kalenderåret de fyller 6 år:

• Rett til grunnskoleopplæring betyr at alle barn har krav på å få opplæring på en offentlig grunnskole.
• Plikt til grunnskoleopplæring betyr at elevene må delta i grunnskoleopplæring, men ikke nødvendigvis på en offentlig skole. Foreldre/foresatte kan i stedet velge en friskole (privat skole) eller hjemmeundervisning, altså at du underviser egne barn hjemme.
• Grunnskoleopplæring i offentlig skole er gratis. Skolen kan ikke kreve betaling for undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskoler, utflukter eller andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen.

Tidlig (fremskutt) skolestart

Mener du at barnet ditt bør begynne på skolen allerede det året det fyller fem, kan du søke skolen om tidlig (fremskutt) skolestart. Skolen sender søknaden videre til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som vil vurdere hvor langt barnet har kommet i utviklingen. Dersom PPT konkluderer med at barnet er klar for skolen, beslutter rektor tidligere skolestart.

For å få godkjent tidlig skolestart må barnet fylle fem år innen 1. april i året du søker skolestart for.

Om barnet går i barnehage, bør du rådføre deg med barnehagen før du søker. Barnehagen vil sammen med deg vurdere barnets utviklingsnivå og hjelpe deg å skrive søknaden. Barnehagen kan også ta direkte kontakt med PPT.

Utsatt skolestart

Utsatt skolestart kan være aktuelt for:

• Barn som vil klare seg uten støtte- eller spesialundervisning på skolen dersom de får et ekstra år i barnehagen.
• Barn som er født svært sent på året.

Skolen tilbyr spesialundervisning til barn som trenger større grad av tilrettelegging. Utsatt skolestart vil derfor ikke være like aktuelt for:

• Barn med store og varige funksjonsnedsettelser.
• Barn som vil ha behov for spesialundervisning i store deler av opplæringstiden.

Om barnet går i barnehage, bør du rådføre deg med barnehagen før du søker. Barnehagen vil sammen med deg vurdere barnets:

• Modenhet og kognitive nivå (evne til å forstå)
• Språklige ferdigheter
• Motorikk (bevegelighet)
• Sosiale ferdigheter

Barnehagen kan også ta direkte kontakt med PPT.

Dersom du er i tvil om barnet har kommet langt nok i sin utvikling til å starte på skolen, kan du søke om ett års utsettelse av skolestarten. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) vil vurdere hvor langt barnet har kommet i utviklingen. Dersom PPT konkluderer med at barnet ikke har kommet tilstrekkelig langt i sin utvikling til å starte på skolen, kan rektor/kommunen fatte vedtak om utsatt skolestart hvis det vurderes at det er til barnets beste.

Du kan søke alene eller sammen med barnehagen. Skriv hvorfor du mener barnet bør utsette skolestarten og legg ved aktuell dokumentasjon. Søknaden sendes til Nes kommune og merkes "virksomhetsleder utdanning" (sikker innsending), innen 15. januar det året skolestart opprinnelig skal finne sted. Søknaden sendes videre til PPT, som vil ta kontakt for en samtale og avtale observasjon og testing av barnet. Går barnet i barnehage, vil barnehagen også bli involvert.

Får barnet ditt utsatt skolestarten, vil det vanligvis være et vilkår at barnet går i barnehage det ekstra året.

Relevant lovverk - skolestart

• Opplæringslova § 2-1 (Rett og plikt til grunnskoleopplæring)
• Opplæringsloven § 2-15 (Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring)
• Opplæringsloven § 8-1 (Skolen)
• FriskolelovaInformasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen (Utdanningsdirektoratets nettsider)
• Opplæringsloven § 2-13 (Om bruk av opplæringsloven for privat opplæring i hjemmet)

Skoletilhørighet og skolebytte

 Trykk her for å komme til informasjonen

Hjemmeundervisning

Alle barn har både rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det kalenderåret de fyller 6 år:

• Rett til grunnskoleopplæring betyr at alle barn har krav på å få opplæring på en offentlig grunnskole
• Plikt til grunnskoleopplæring betyr at elevene må delta i grunnskoleopplæring, men ikke nødvendigvis på en offentlig skole. Du som forelder kan i stedet velge en friskole (privat skole) eller hjemmeundervisning, altså at du underviser egne barn hjemme.

Velger du å undervise ditt barn hjemme må du melde fra til kommunene om dette.

Norsk hjemmeundervisningsforbund

Ordensreglement

Permisjon fra undervisningen

For å søke om permisjon fra opplæringen må du logge inn på Vigilo og fylle ut søknadsskjema.

Søknaden går til skolen som vurderer om det er forsvarlig å innvilge søknaden. Søknaden behandles etter kommunale retningslinjer som er forankret i Opplæringsloven.

To tilfeller gir mulighet til å søke permisjon:

Når det er forsvarlig, kan en elev gis permisjon fra den pliktige opplæringen i inntil to uker. Du har altså ikke krav på permisjon. Det er skolen som avgjør om permisjonen er forsvarlig.

Elever som hører til et trossamfunn utenfor den norske kirke, har rett til permisjon på trossamfunnets helligdager når foreldrene sørger for nødvendig opplæring i permisjonstiden. Er du omfattet av dette, har du rett til permisjon så lenge du får opplæring i permisjonstiden av foreldrene dine.

For permisjoner som ikke gjelder religiøs helligdag, er det ikke noe absolutt krav om at foreldrene sørger for opplæring i permisjonstiden. Det er likevel en fordel om foreldrene og skolen avtaler og lager en plan for slik opplæring.

Skolen kan ikke gi permisjon for mer enn to uker om gangen. Har du behov for lengre permisjon enn to uker, vil du miste retten til skoleplass og skrives ut av skolen. Foreldrene dine bør gjøre en avtale med skolen om at de påtar seg opplæringsansvaret. Du må skrives inn på skolen igjen når du kommer tilbake fra permisjon, og kan da risikere å måtte bytte til en annen skole med ledig plass.

Fritak, karakterer og eksamen

Fritak fra aktiviteter i fag

Elever kan søke fritak fra bestemte aktiviteter i fag hvis dette kommer i konflikt med elevens religion eller livssyn. Eleven kan allikevel ikke bli fritatt i selve kunnskapsgrunnlaget. Spesielt er det verdt å merke seg at faget KRLE (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk) er for alle elever, uansett religiøs bakgrunn eller livssyn, og skal ikke være forkynnende. Skolen skal vise respekt for din religion eller ditt livssyn. Likevel kan deler av undervisningen oppleves som problematisk, f.eks. gudstjeneste før jul. Du kan søke fritak. Har du fylt 15 år kan du selv søke delvis fritak. For elever under 15 år må foreldre/foresatte søke om delvis fritak.

Fritak fra vurdering med karakter

Hvem har rett på fritak fra vurdering av karakter i grunnskolen?

• Grunnskoleelever med individuell opplæringsplan (IOP) i faget.
• Minoritetsspråklige elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge siste halvdel av et opplæringsår.
• Elever i grunnskolen som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i et innføringstilbud. 
• Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål kan gis til elever som har rett til særskilt språkopplæring i ungdomsskolen.
• Elever som har spesialundervisning i norsk som omfatter skriftlig sidemål.
• Elever med skade, sykdom eller dysfunksjon diagnostisert av en sakkyndig, som har problemer med å klare begge målformene.
• Elever har rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål dersom de ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole.
• Elever som har tilrettelagt opplæring i kroppsøving og som ikke kan vurderes med karakter har rett til fritak fra vurdering med karakter i faget.

Eksamen ved fritak fra vurdering med karakter:

Elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fag som blir avsluttet med eksamen skal ikke delta i eksamen i faget.

Klage på karakterer

Du har rett til å klage på karakterer som skal stå på vitnemålet ditt. Er du under 15 år må du ha skriftelig samtykke fra foreldre/foresatte.

Dette kan du klage på:

• standpunktkarakterer, inkludert karakter i orden og oppførsel.
• eksamenskarakterer på skriftlige eksamen.
• formelle feil ved muntlig eksamen som har hatt noe å si for eksamensresultatet. 
• avgjørelse om å ikke gi standpunktkarakter.

Skjema for å klage på karakter finner du her

Slik klager du:

Ti dager fra du mottok standpunkt- og eksamenskarakterer. Ber du om begrunnelse for karakteren innenfor klagefristen blir klagefristen avbrutt. Ny frist gjelder fra det tidspunkt du har fått begrunnelsen. 

Hvis du klager på skriftlig eksamenskarakter, har du rett til å se besvarelsen din og til å få framlagt retningslinjer for sensuren, hos rektor. Når det gjelder andre karakterer, har du rett til å kreve begrunnelse for karakteren før du bestemmer deg for å klage.

Hvis du klager på karakter etter skriftlig eksamen, trenger du ikke å skrive en begrunnelse for klagen. Hvis du klager på standpunktkarakter, på karakter i orden og oppførsel eller muntlig avgangsprøve, bør du begrunne klagen.

Klagen sendes til rektor. Rektor sender klagen din og uttalelser fra skolen til Statsforvalteren, som er klageinstans. Du skal ikke sende klagen din direkte til Statsforvalteren, det vil forsinke klagebehandlingen.

Mer informasjon om klageretten:

Elevorganisasjonen

Slik klager du på karakteren (Ung.no)

Barneombudet

Statsforvalteren (klageinstans)

Fravær på vitnemålet

Fra og med 8. trinn føres alt fravær på vitnemålet. Fraværet føres i dager og enkelttimer. Enkelttimer kan ikke gjøres om til dager.

Eleven eller foresatte kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Dette gjelder bare når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaken til fraværet.

Dersom det er mulig, skal eleven legge fram dokumentasjon av fraværet på forhånd.

For inntil 10 skoledager i et opplæringsår, kan eleven kreve at følgende fravær ikke blir ført på vitnemålet:

Dokumentert fravær som skyldes helsegrunner.

Innvilget permisjon etter opplæringsloven § 2-11.

For at fravær som skyldes helsegrunner ikke skal føres på vitnemålet må eleven legge fram en legeerklæring som dokumenterer dette. Fravær som skyldes helsegrunner må vare mer enn tre dager, og det er bare fravær fra og med fjerde dagen som kan strykes. Ved dokumentert risiko for fravær på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom, kan fravær strykes fra og med første fraværsdag.

Skjema for sletting av gyldig fravær finner du her

Eksamen

Elevene på 10. trinn blir trukket til skriftlig eksamen i ett fag og til en muntlig eksamen.

Skriftlig eksamen er lik for alle landets ungdomsskoler og er organisert på nasjonalt nivå. Muntlig eksamen arrangeres av kommunen, med samme retningslinjer for alle kommunene på Øvre Romerike.

Eleven har mulighet til å klage på karakteren gitt ved skriftlig eksamen.Ved muntlig eksamen kan eleven kun klage på formelle feil som har hatt noe å si for eksamensresultatet. 

Du kan lese mer på Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside.

Tilrettelegging ved eksamen:

Elever med behov for særskilt tilrettelegging skal kunne få lagt forholdene til rette slik at de kan få vist kompetansen sin ut fra kompetansemålene i faget. Tiltakene må være tilpasset behovet til eleven så langt råd er.

Relevant lovverk:

Forskrift til opplæringsloven kap. 5 (Klage på vurdering)

Forskrift til opplæringslova § 3-20 - § 3-24 (Fritak frå vurdering med karakter)

Forskrift til opplæringsloven § 3-25 til § 3-27 (Eksamen)

Eksamen 10. trinn - nettbaserte hjelpemidler:

Under skriftlig eksamen vil elevene ha tilgang til følgende utvalgte nettressurser:

Ordbøker

• Lexin-ordbøker på nett
• Bokmålsordboka - Nynorskordboka
• Oxford Learner's Dictionaries

Andre hjelpemidler

• Korrekturavdelingen - nettstedet for deg som ønsker å skrive riktig
• Norsksidene
• Hvordan skrive gode tekster? (Riksmålsforbundet)
• Språkrådet
• Kildekompasset
• Store norske leksikon
• Encyclopedia Britannica
• Resources for learning English (EF)
• Matematikk.org (begreper)
• Forskning.no - nettavis om norsk og internasjonal forskning
• Statistisk sentralbyrå
• NDLA - Nasjonal digital læringsarena

Bildebank

• https://unsplash.com/ 
• https://negativespace.co/ 

Andre lisensierte ressurser som er tilgjengelig er Campus Inkrement, Brettboka, Smartbok, skolen.cdu

Nettressursene er valgt ut og vurdert i henhold til Utdanningsdirektoratets føringer for eksamen. Skolene må sikre at elevene har kompetanse i å formatere tekst og legge til topp og bunntekst i henhold til eksamensoppgavens gitte krav før eksamen.

Du kan lese mer om eksamen på Utdanningsdirektoratets sider

Leksehjelp

Elever i grunnskolen har rett på leksehjelp.

Organisering av leksehjelp fra og med 1. januar 2024:

Nes kommune har tilbud om leksehjelp i grunnskolen. Det totale antallet timer som skal fordeles på 1.-10. trinn, er åtte timer per uke. Tilbudet er gratis, frivillig å delta på og organisert på følgende måte:

• 5 timer på mellomtrinnet (5.-7. trinn)
• 3 timer på ungdomsskolen (8.-10. trinn)

Innenfor disse rammene organiserer den enkelte skole tilbudet om leksehjelp. Det betyr at det i praksis kan være forskjeller fra en skole til en annen på enkelte trinn, men summen av timer til leksehjelp på mellom- og ungdomstrinn er den samme for alle skoler.

Til lovverket for leksehjelp

Forsikring