Vold i nære relasjoner
Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men et samfunnsansvar.

Illustrasjon; vold i nære relasjoner
Foto: Free download: Pikist
Øyeblikkelig hjelp
Ved akutt behov for hjelp, der liv og helse er i fare, kan du ringe politiet. De er første instans. Operasjonssentralen vil blant annet sikre politibistand ved alvorlige trusler og fare for liv, og/eller sikre ambulanse dit du befinner deg. Både barn og voksne kan ringe politiet ved akutt behov for hjelp.
Politiet – ring 112
Vold i nære relasjoner – Politiet.no
Ambulanse – ring 113
Utover politiet kan også følgende instanser bidra ved akutt behov:
Alarmtelefon barn og unge – ring 116 111
Barnevernvakta Romerike – ring 64 99 32 70
- Barneverntjenesten i Nes – ring 66 10 45 00
Til nettsiden - Barneverntjenesten i Nes
- Romerike Krisesenter – ring 66 93 23 10
Til nettsiden - Romerike Krisesenter
- Legevakta – ring 116 117
- Menn utsatt for vold i nære relasjoner – ring 63 81 41 78 (Romerike krisesenter)
Til nettsiden - Romerike Krisesenter
Hjelp og informasjon
Her finner du flere lenker til hjelp og for informasjon om vold og former for vold i nære relasjoner:
- https://www.dinutvei.no
- http://www.hvorlite.no
- http://jegvilvite.no
- https://rettentil.no/
- Vold i nære relasjoner - Helsedirektoratet
- Seksuelle overgrep, landsdekkende telefon – ring 800 57 000
Besøk nettsiden til hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte
- Vern for eldre - Nasjonal kontakttelefon – ring 800 30 196
Telefonen har åpningstid mandag – fredag, kl. 9.00-16.00
Besøk nettsiden til Vern for eldre
- DIXI Ressurssenter for voldtatte – ring 22 44 40 50
- Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep – 23 22 79 30
Besøk nettsiden til Kirkelig ressurssenter
- Røde kors: Infotelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse – 815 55 201
- Familievernkontoret Romerike Kongsvinger – 466 16 830
E-post: familievernkontoret.romerike.kongsvinger@bufetat.no
Barne, ungdoms og familiedirektoratet
Planer og tiltak mot vold i nære relasjoner
Høringsutkast handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2024-2027)
Hjelp til å snakke med utsatte barn og voksne
Digital vold
Er du utsatt for digital vold?
Trykk her om du er utsatt for digital vold
Trykk her om noen du vet om er utsatt for digital vold
Internett og mobiltjenester kan dessverre misbrukes til å trakassere, krenke, overvåke, true, utpresse, spre privat informasjon og private bilder av andre, og til å vise eller direkteoverføre overgrep. Dette kalles gjerne nettovergrep, nettrelaterte overgrep eller digital vold.
Nes kommune har en satsning i 2023-2026 på barn og unge i en digital verden og målsetningen om at barn og unge er trygge på nett. Satsningen følges opp gjennom SLT-arbeidet (rus- og kriminalitetsforebyggende innsats) og har en naturlig sammen heng med å også forebygge vold i nære relasjoner. Et av tiltakene er at Nes kommune skal sikre hjelp og råd ved skadelig nettbruk.
En annen kulturell bakgrunn
Konkrete tips til den flerkulturelle samtalen om utøvelse av vold
Vold i nære relasjoner finnes i alle kulturer og kan ikke forklares ut fra etnisitet eller kultur. Det å utøve vold i nære relasjoner er ofte tabubelagt og tilknyttet sterk skam. Det er derfor særlig viktig at helse- og omsorgspersonell er sensitive overfor pasientens kommunikasjonsstil, opplevelse og integritet i samtale om temaet.
Hvordan snakke om vold med personer med ulik kulturell bakgrunn
Romerike Krisesenter (RKS)
Romerike Krisesenter er for alle som er utsatt for vold, mishandling eller trusler fra en partner, familie eller andre i nær relasjon. De gir også råd og veiledning til pårørende og tjenester. Du kan få hjelp fra Krisenteret over telefon mens du er hjemme, eller ved å benytte et botilbud i en periode der.
Dette kan du forvente når du skal tilbake til kommunen etter å ha bodd på kriseneter
Nes kommune skal sikre at alle voldsutsatte innbyggere, som har hatt oppfølging og opphold på krisesenter, får nødvendig hjelp og oppfølging når de kommer derifra. Dette kan gjelde bolig, økonomi, helse, skole og andre forhold knyttet til den aktuelle innbyggers behov.
Oppfølgingen skjer gjennom samordning av kommunale tjenester, i tett samarbeid med Krisesenteret og deg som innbygger. Arbeidet for dette startet så fort hjelp på Krisenteret starter. Krisesenteret og de kommunalt ansatte har en tydelig prosedyre å følge for dette. Du kan be om å få se den når du får hjelp på Romerike Krisesenter.
Alternativ til vold (ATV)
Nes kommuen er glad for å ha et tett samarbeid med Alternativ til vold Romerike (ATV Romerike). ATV Romerike tilbyr behandling til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. ATV holder til i Lillestrøm og de jobber ut ifra at volden er noe som rammer hele familien.
Pågående prosjekt - En tryggere start, tidligere inn i familier som lever med vold
I Nes er vi også så heldige at vi er en del av spennede prosjekt som heter "Trggere start". Dette er et samarbeid mellom Familiens huis og ATV Romerike. Der tilbys det foreldreveiledning knyttet til konsekvenser volden har hatt for relasjonen mellom barn og foreldre.
Samarbeid i Nes for å forebygge vold i nære relasjoner
Nes kommune har følgende beskrivelse av forebyggende arbeid:
«Felles og systematisk innsats for å fremme ønsket utvikling»
Forpliktelse etter lovverk
Kommunen er etter helse- og omsorgstjenesteloven pliktig til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep (§ 3-3 a). Krisesenterloven forplikter kommunen til å sørge for samordnet oppfølging av voldsutsatte, både fra krisesenter og andre tjenester (§ 4). I tillegg skal alle kommuner ha en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planen kan omfatte:
- Informasjon om hva vold i nære relasjoner er og om hjelpetilbud lokalt
- Forebyggende arbeid og hjelpetilbud rettet mot utsatte og utøvere av vold
- Modeller og rutiner for hvordan relevante tjenester skal samarbeide
Nasjonal veiledning
- brosjyre fra Bufdir- kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
- NKVTS – En veileder om vold i nære relasjoner
Målsetninger for arbeidet mot vold i nære relasjoner i Nes
Samfunnsorienterte mål
- Ansatte i Nes kommune har kunnskap til å avdekke og stoppe vold i nære relasjoner
- Alle barn i Nes må få grunnleggende omsorg gjennom god tilknytning, samt evne til regulering og tåleevne for stress*
- Alle innbyggere i Nes vet hvor de kan få hjelp og informasjon om vold i nære relasjoner
Organisatoriske mål
- Alle kommunale tjenester har klare og tilgjengelige rutiner for å avdekke og stoppe vold i nære relasjoner, tilpasset sitt virke. Rutinene synliggjøres i den enkelte tjenestes virksomhetsplan.
- Alle tjenester har til hver tid én dedikert ansatt med ansvar for at virksomheten følger opp Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og melde fra om behov. Herunder behov for kursing og annen faglig oppdatering. Ansvarlig ansatt synliggjøres i virksomhetsplan for de enkelte tjenestene.
- Alle tjenester i Nes benytter URO-metodikken som verktøy for å håndtere bekymring for vold i nære relasjoner
Brukerorienterte mål
- Informasjon om handlingsplanen er digitalt tilgjengelig og godt synlig for alle i kommunen
- Innbyggere blir tatt på alvor gjennom rask og nødvendig hjelp for sitt problem med vold i nære relasjoner
- Barn og unge skal ha grunnleggende kunnskap nok til å forstå og sette ord på egne grenser
- Barn og unge skal forstå nok om vold og seksuelle overgrep til å velge å fortelle om det
- Kommunen legger til rette for gode arenaer der pårørende og andre innbyggere kan komme sammen, få informasjon og kunnskap, dele erfaringer og få hjelp til å kunne gå videre med sine utfordringer/bekymringer.
Den viktige plikten!
Plikten til å avverge/hindre at straffbare handlinger skjer eller hindre en straffbar handling der det er sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil skje. Oppmerksomme på forhold som kan tyde på vold, overgrep eller omsorgssvikt
Dersom det er grunn til å tro at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal det sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten, uten at foreldre/foresatte informeres. Vurder kontakt med politiet for å avverge straffbare forhold.
Dette gjør tjenester og virksomheter for barn, unge og familier
For å forstå om barn og unge er utsatt for vold i nære relasjoner skal vi:
|
|
Naturlige parter som samarbeider om å hjelpe:
|
Disse håndterer alvorlig vold mot og av barn, unge og familier
|
Dette gjør tjenester og virkosmheter for voksne
For å forstå om voksne er utsatt for vold i nære relasjoner skal vi:
|
|
Naturlige parter som samarbeider om å hjelpe:
|
Disse håndterer alvorlig vold mot og av voksne og eldre:
|
Hva er vold i nære relasjoner?
Slik har vi valgt å definere vold i nære relasjoner i Nes
Med bakgrunn i WHO sin lengre definisjon har den norske psykologen Per Isdal lansert en kortere definisjon der hovedvekten legges på vold som makt (2000):
"Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil".
Med nære relasjoner menes vanlige kjernefamilien og rett nedadgående eller oppadgående slektslinjer, men kan også personer som inngår i husstanden eller som vedkommende har et emosjonelt eller familiært forhold til. Den inkluderer også personer med omsorgsansvar, eksempelvis helsepersonell og lærere.
For utfyllende kunnskap om dette henviser vi til følgende nettside:
Hva er vold i nære relasjoner? – NKVTS – En veileder om vold i nære relasjoner
Konsekvenser av vold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner utgjør et stort samfunnsproblem, menneskelig og økonomisk. Barn og unge, mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre (>65 år) er grupper som er mer utsatt enn andre.
Kortfilmer som beskriver volden for utsatte grupper
Slik kan voksne/eldre oppleve volden
Slik kan mennesker med nedsatt funksjonsevne opppleve volden
Fysiske konsekvenser
De fysiske konsekvensene, som blåmerker, sår, brudd og varige skader som hjerneskade, lammelser og dødsfall med mer er de mest åpenbare. Mindre åpenbart er at også den fysiske helsen påvirkes av vold.
Alvorlige stressbelastninger i oppveksten, som vold og overgrep, svekker immunforsvaret. Å ha opplevd vold eller overgrep gjør en sårbar for å utvikle mange ulike sykdommer som overvekt eller fedme, diabetes, kreft, hjerte-, lever- og lungesykdommer, kroniske smertelidelser, luftveisproblemer og problematisk alkohol- og rusmiddelbruk for å nevne noen.
Psykiske konsekvenser for barn
Barn, fra svangerskapet av og gjennom hele sin utvikling, er spesielt sårbare for de psykiske påkjenningene som vold i nære relasjoner er. Vold i nære relasjoner utsetter barnet for sterke opplevelser og erfaringer av hjelpeløshet, utrygghet og fare. Dette fører ofte til en eller flere utfordringer med tilknytningsforstyrrelser, traumer, angst, depresjon, lav selvfølelse, lærevansker, søvnvansker, spiseforstyrrelser, atferdsvansker, aggressivitet og voldsproblemer, rusmisbruk, kriminalitet med mer. Alle disse påvirker individets evne til å fungere som menneske, i dagliglivet og tåle livets små og store prøvelser – både som barn og som voksen. Dette gjelder uavhengig om barnet er vitne til eller utsettes for vold direkte.
Der vold er en del av livet i en familie, vil foreldrene miste sin evne til å gi barnet den støtten det trenger. Hvis en av foreldrene utøver vold mot den andre, og den andre er opptatt av å beskytte seg selv, opplever barnet at en omsorgsperson ikke er i stand til å beskytte det og at det selv må løse situasjonen. Det har barnet ikke forutsetning for å kunne gjøre.
Psykiske konsekvenser for voksne (herunder også eldre)
Det er en klar sammenheng mellom det å være utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep og å ha psykiske helseproblemer for både menn og kvinner. De psykiske helseproblemene hos volds- og overgrepsutsatte gjelder både for angst, depresjon og posttraumatiske reaksjoner. For øvrig gjelder de samme utfordringene som beskrevet under første avsnitt i psykiske konsekvenser for barn.
Samfunnsøkonomiske konsekvenser
De økonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner koster det Norske samfunn over 92,7 milliarder kroner årlig. Det betyr betyr nesten 41 millioner kroner for Nes kommune...
Volden kan utløse behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, krisesentertilbud, sosialhjelp og bistand fra politi og domstol. Mange voldutsatte mister også tilknytningen til arbeidslivet.
Her kan du lese den nasjonale omfangsrapporten
Her er den siste analysen av samfunnsøkonomiske konstander
Dagens situasjon i Norge og Nes
Flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner
I en nasjonal omfangsundersøkelse fra 2014 oppgir 9,2 prosent av kvinnene og 1,9 prosent av mennene at de har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner (Regjeringens handlingsplan 2021-2024, s.19)
Eldre over 65 år
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin nasjonale studie fra 2017 indikerer at mellom 56 000 og 75 000 hjemmeboende eldre har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Den samlede forekomsten av vold og overgrep mot eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år, var mellom 6,8 og 9,2 prosent(Regjeringens handlingsplan 2021-2024)
Barn og unge
En nasjonal omfangsstudie fra 2019 om vold og overgrep mot barn og unge viser at 20 prosent av ungdommer har opplevd mindre alvorlig fysisk vold, og omtrent 5 prosent mer alvorlig fysisk vold fra foreldre eller omsorgspersoner. Omtrent 20 prosent har opplevd gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre, og dette gjelder flere jenter enn gutter. Litt mer enn 5 prosent har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, ofte utenfor familien. 4 prosent har opplevd vold mot kjæledyr. Et viktig funn er at utsatte barn som oftest opplever flere hendelser og flere typer vold. Dette gjelder i større grad jenter enn gutter (Regjeringens handlingsplan 2021-2024).
Personer med nedsatt funksjonsevne
Kunnskapen om vold mot personer med nedsatt funksjonsevne er begrenset, men eksisterende kunnskap tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad enn befolkningen generelt utsettes for vold, trusler og seksuelle overgrep. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse fra 2018 viser at 10 prosent av personer med funksjonsnedsettelse har vært utsatt for vold eller trusler, mot 5 prosent blant befolkningen for øvrig. Enkelte med nedsatt funksjonsevne har behov for offentlige tjenester, assistanse og pleie i hverdagen. Dette kan også innebære avhengighetsrelasjoner, maktforskjeller og dermed også økt sårbarhet (Regjeringens handlingsplan 2021-2024).
Til rapport om ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten