Kulturminner og kulturmiljøer

«Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng». - Lov om kulturminner (Kulturminneloven) § 2. 

Kulturminner og kulturmiljøer er en ikke fornybar ressurs som har et stort potensial for å bli tatt i bruk i verdiskaping og omdømmebygging i kommunen. Det er et felles ansvar å påse at denne ressursen blir tatt vare på slik at den kan være til glede og nytte også for fremtidige generasjoner.

Aktører i kulturminnevernet

Det bør bevares et representativt utvalg kulturminner slik at framtidige generasjoner kan ha nytte og glede av dem. Dette betyr at ikke alt kan bevares for fremtidige generasjoner, men at man må gjøre et utvalg. Det er ulike aktører som er satt til å forvalte og bevare de ulike kategoriene av kulturminner. Kulturminner og kulturmiljøer er en ikke fornybar ressurs som har et stort potensiale for å bli tatt i bruk i verdiskaping og omdømmebygging i kommunen. Det er et felles ansvar å påse at denne ressursen blir tatt vare på slik at den kan være til glede og nytte også for fremtidige generasjoner

Riksantikvaren

Riksantikvaren er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Direktoratet er øverste ansvarlige sektor for kulturminnevernet i Norge, og har ansvaret for å iverksette nasjonale føringer og den gjeldende politikk innen kulturminnefeltet. Riksantikvaren er satt til å ivareta kulturminner av nasjonal betydning, samtidig som de har det overordna faglige ansvaret for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er regional kulturminnemyndighet og har delegert ansvar fra Riksantikvaren for blant annet tilsyn med vedtaksfredete og automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen påser at det blir tatt hensyn til kulturminner i kommunens planarbeid og kan komme med innsigelse i plansaker. Fylkeskommunen kan etter Kulturminneloven foreta midlertidig fredning. 

Kommunen

Nes Kommune har et spesielt ansvar for å ta vare kulturminner av lokal og regional verdi. Dette skjer først og fremst gjennom samfunns- og arealplanlegging som er styrt av plan og bygningsloven. Virkemidlene i plan og bygningsloven skal være med på å sikre verdier kommunen selv mener er viktige. Gjennom å legge til rette for formidling og opplevelser knyttet til kulturminnene kan kommunen aktivt ta i bruk kulturminnene i kommunens merkevarebygging. Kommunen har også ansvaret som eier for egne bygninger som er vurdert til verneverdige. Nes kommune skal også påse at fagmyndighet har hatt mulighet til å uttale seg før verneverdig, eller fredet bebyggelse, blir endret eller revet. 

Ulike typer vern

Kulturminner er etter kulturminnelovens definisjon alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Men innebærer dette vern eller restriksjoner? Når er noe fredet?

Fredet

Fredet er den strengeste form for vern og bygger på at man tillegger kulturminnet så stor verdi at det skal bevares for framtiden. Fredete kulturminner reguleres av kulturminneloven og alle inngrep i et fredet kulturminne må det søkes dispensasjon for etter kulturminnelovens(kml) §§ 8 og 15a.  

Automatisk fredete kulturminner er etter kml. §4 første ledd de fleste spor etter menneskelig aktivitet før 1537. Det nevnes blant annet boplasser, hus- og kirketufter, steinbrudd, tjæremiler, rydningsrøyser, vegfar, tingsteder, kultplasser, gravminner som gravhauger, gravfelt og røyser. Nes kirkeruiner er et eksempel på et kulturminne som er automatisk fredet.

Stående byggverk fra perioden 1537-1649 er automatisk fredet etter kml. §4 tredje ledd.

I tillegg kan Riksantikvaren frede byggverk og anlegg fra nyere tid gjennom enkeltvedtak. Vedtaksfredning skjer etter kml. §15. I Nes er følgende bygninger fredet: Gulbygningen, svalgangsbygningen, stabburet og låven på Gamle Hvam. Hovedbygningen og stabburet på prestegården Disen. Stasjonsbygningen og godshuset på Seterstøa stasjon. 

Vernet

Et vernet kulturminne kan være vernet gjennom lov eller andre virkemidler. Dette kan være plan- og bygningsloven, kirkeloven eller naturmangfoldsloven. Plan- og bygningsloven er kommunens virkemiddel for å verne kulturminner. Dette gjøres gjennom reguleringsplaner eller kommuneplanens arealdel. Eksempler på bygninger som er vernet gjennom reguleringsplan i Nes er: Lillerommen, Årnes gamle skole, Årnes stasjon, Apotekergården, Schiefloegården.

Verneverdig 

Dette betyr det samme som bevaringsverdig. Verneverdige kulturminner har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og blitt tillagt en verneverdi. I Nes er det gjort en registrering og vurdering av kulturhistorisk verdier på en rekke bygninger. Dette er bakgrunnsmaterialet for kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer. Bygningene har fått fra lav til svært høy verneverdi. De bygningene som har svært høy verneverdi er listeført i kommunedelplanen for kulturminner. De fleste kulturminner som er definert som verneverdige har ikke et vern gjennom lovverk, men oppfattes som verdifulle og ivaretas derfor av eierne. I plan- og byggesaker blir kulturminneverdiene vurdert opp mot omsøkte tiltak.   

Bygdebøker 

Her finner du informasjon om bygdebøker i Nes: 

Bygdebøker

Kommunedelplan for kulturminner 2017-2030

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2017-2030 ble vedtatt i kommunestyrets møte 21.11.2017 i sak 14/263.

Vedtatt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Nes 2017-2030 kan leses elektronisk her.

Kommunedelplanen er kommunens kulturminneplan, og er utarbeidet som en tematisk kommunedelplan etter plan og bygningsloven. Formålet med planen er å legge til rette for en enklere forvaltning og formidling av kulturminner i Nes. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs og planen skal derfor bidra til at viktige kulturminner ivaretas slik at fremtidige generasjoner kan ha glede og nytte av dem.  

Tilskudd og støtteordninger  

Det finnes en rekke tilskuddsordninger som retter seg mot eiere av bevaringsverdige bygninger og miljøer. Listen under er ikke uttømmende. Det anbefales å gå inn på nettsidene til de ulike støtteordningene for å få utfyllende informasjon om begrensinger og muligheter. Kommunen kan gi en uttalelse angående objektet det søkes om. 

Norsk kulturminnefond gir støtte til antikvarisk istandsetting av bygninger. Det er løpende søknadsfrist, søknadskjema finner du på: Norsk Kulturminnefond

SMIL-midler er en ordning som skal fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Se mer informasjon her: SMIL-midler 

Rydd et kulturminne er en aksjon som arrangeres av Norsk Kulturarv. Prosjektet har som mål å aktivisere barn og unge gjennom rydding eller skjøtsel av kulturminner. Rydd et kulturminne annonseres på Norsk Kulturarv sine hjemmesider: Rydd et kulturminne

Ta et tak er en aksjon som arrangeres av Norsk Kulturarv. Tilskuddet kan gå til omlegging av tak. Bygninger det søkes støtte til må være av kulturhistorisk verdi og det anbefales å legge ved uttalelse fra antikvarisk myndighet. Ta et tak annonseres på Norsk Kulturarv sine hjemmesider: Ta et tak 

Kulturminner for alle er en tilskuddsordning fra Fortidsminneforeningen. Det gis støtte til antikvarisk istandsetting av bygninger med fokus på kompetanseoverføring av eldre håndverksteknikker. Objektene som omsøkes bør være tilgjengelig for allmennheten. Søknadsfrist er 1. mars. Søknadsskjema på: Kulturminner for alle

Akershus Fylkeskommune har midler til bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer. Søknadsfrist er 15. desember.

 Tilskudd til bevaringsverdige bygninger 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 30.11.2023 14:14:47
Sist endret: 26.02.2024 11:26

Headshot

Kristoffer Andersen

Kulturminnerådgiver

Publisert: 30.11.2023 14:14:47
Sist endret: 26.02.2024 11:26

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?