Nes kommune er en landbrukskommune med 135 100 dekar fulldyrka jord, 6 500 dekar innmarksbeite, 405 700 dekar produktiv skog og 15 400 dekar uproduktiv skog.  

Jordbruket:

Dyrka areal har økt jevnt i hele etterkrigstida, fram til 1970 vesentlig på grunn av nydyrking og særlig på mjelemoer der skogen ble avvirket. Fra slutten av 1960-tallet var det en periode med omfattende bakkeplanering (ca. 36 500 dekar berørt) som økte arealet betydelig.

Økningen i dyrka areal ut over 1990-tallet er vesentlig gjenopptatt bruk av beiter, mest til storfè. Oftest er beitene i ravineområder. Mange av disse tiltakene har vært støttet med tilskudd til «Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap»- STILK-midler. Beitebruken har gått noe tilbake de siste år, blant annet på grunn av dalende interesse for sauehold.

På den dyrka jorda er nær 90 % drevet som åpen åker med korn og oljevekster. Kommunen har dermed det største åkerarealet av landets kommuner.

For tida ligger 10.600 dekar, dvs. 8,5 % av det dyrka arealet i eng og beite. Det er stor interesse for nydyrking i Nes, og Nes kommune mottar jevnlig søknader om både små og store prosjekter. Samtidig er presset på nedbygging av dyrket og dyrkbar jord stort.

Skogbruket:

405.700 dekar av kommunens areal på 637.350 dekar er produktiv skogsmark, noe som tilsvarer 63,5 % av arealet. Skogarealet er fordelt på 26 % høy bonitet, 65 % middels bonitet og 9 % lav bonitet.

Gran utgjør 47 % av den stående kubikkmassen mens furu utgjør 45 %. Lauvtreslagene utgjør 8 %. Avvirkningen innenfor kommunen varierer de enkelte år men er i hovedsak innenfor 70-100.000 kubikk. 

Skogsbilvegnettet er med sine 330 km relativt godt utbygget i kommunen. Det er allikevel innenfor enkelte områder behov for en hvis nybygging.