Innhold

Attraksjoner

Svanfoss sluse

Viser slusene i Svanfoss sett fra riksveien i retning Vormsund

Vannveien Glomma-Vormsund-Mjøsa

Nes og Eidsvoll kommune, i samarbeid med Glommen og Laagen Brukseierforening (GLB), utgjør driftsstyret for sluseanlegget.

Svanfoss sluse holder ordinær sesong i perioden juli-september, så sant forholdene tillater det.

Sikkerhet

Sikkerheten settes i første rekke når slusen åpner for trafikk. Åpning kan normalt finne sted etter vårflommens kulminasjon i Mjøsa. Dette vurderes fortløpende av GLB.

Av sikkerhetshensyn er det nødvendig at lensen ligger ute når slusen er åpen for trafikk.

Alle som trafikkerer Vorma oppfordres til å utvise stor aktsomhet, og følge de anvisninger som merkingen gir. Husk også sjøvettreglene slik de skal følges i ferskvann. Merkingen er veiledende, og utilstrekkelig merking, tap av bøyer mm. medfører ikke ansvar for Driftstyret.

Historikk

I 1854 åpnet Hovedbanens endestasjon Eidsvoll og i 1862 ble Kongsvingerbanen ført fram til Årnes. Flere så nå vannveien mellom Årnes og Eidsvoll som et interessant bindeledd mellom de to stasjonsstedene. På denne tid var det elveroerne som var de profesjonelle yrkesutøverne av transport på Glomma og Vorma. Uten noen form for vannstandsregulering, innebar dette til tider strabasiøse og farefulle roturer gjennom stryk og fosser.

Først i 1876 ble det i Nes anskaffet dampbåt. Men uten reguleringstiltak i elven ble sesongen svært kort og lite lønnsom for D/S Vormen. I 1907 ble det vedtatt å bygge reguleringsdam og sluse i Svanfoss, og anleggsarbeidene var ferdige i 1910.

Sluseportene og resten av sluseanlegget var på 1960-tallet svært nedslitt, og trafikken etter hvert minimal. Ved kongelig resolusjon i 1973 ble det gitt tillatelse til nedleggelse av skipsslusen ved Svanfoss.

Etter lokalt påtrykk fra båtinteressenter og etter anmodning fra Akershus fylkeskommune på tok Nes kommune seg i 1991 å koordinere restaureringsarbeidet for reetablering av slusen. Ved hjelp av økonomisk bistand fra staten og fylkeskommunen, og praktisk bistand fra regulanten ble anlegget gjenåpnet i 1993.

I september 2007 ble Nes kommune pålagt av Mattilsynet å stenge Svanfoss grunnet påvist krepsepest i Glommavassdraget. Dette pålegget opphørte våren 2011. 

Auli Mølle

Viser området med elva og selve mølla

Auli Mølle er bygget i 1909. Mølledriften går tilbake til 1600-tallet. Den nåværende mølla var i ordinær drift til 1985. Maskineriet er drevet av en vannturbin som også driver et lite kraftverk. En av de opprinnelige steinkvernene er stadig i bruk. Mølla er intakt og inngår i Nes kommunes beredskapsplan. Til mølla hører bolig, uthus og hvilestall for hestene som kjørte korn til mølla. På det meste ble det malt 200 tonn mel årlig.

Arbeidersmåbruket Furuseth

En av arbeiderne ved Funnefoss Tresliperi, Johan Martinsen Furuseth, kjøpte noen mål furumo i 1909 og anla et miniatyrgårdsbruk i sin sparsomme fritid. Han hadde potetåker, frukthage, ku, gris og sju små bygninger oppført med blikk for detaljene, men av rimelige materialer. Husmannssønnen, industriarbeideren og småbrukeren Johan skapte sitt livsverk med stor omtanke og kjærlighet. Bygningene og jordveien er bevart nesten uendret til vår tid som ett av de få gjenværende arbeidersmåbrukene på Østlandet. Omvisning på Furuseth kan kombineres med besøk på Funnefoss Industriarbeidermuseum.

Nes kirkeruiner

Bildet viser tallet 1697 som står på kirkeruinens nordvegg

Nes kirkeruiner ligger på neset der elvene Glomma og Vorma møtes. I førkristen tid var det en offerplass her. Kirken ble bygd som en basilika i romansk stil på 1100-tallet. Den ble satt i brann av svenskene under syvårs-krigen i 1567, men ble gjenreist og utvidet til korskirke i 1697. I 1854 brant kirken igjen ned, men på grunn av faren for leirras, ble den ikke bygget opp igjen. 

Noe av inventaret i den gamle kirken ble reddet og befinner seg i dag i den nye Nes kirke fra 1860. Storslått utsikt til elvemøtet og Nesbygda.

Stein skole - "Eventyrskolen"

Viser den gamle skolebygningen

Stein Skole er en opplevelse for barn og voksne. I 1930-årene ble skolen utsmykket av kjente norske kunstnere. Reidar Aulie, Dagfinn Werenskiold, Henrik Sørensen og mange flere omskapte skolebygningen til en fantasifull og fargestrålende ramme rundt undervisningen. Skolestyrer Erling Elverhøy og Ingeborg Refling Hagen var drivkreftene bak kunstverkene og ordspråkene som er malt på alle overflater. 

Funnefoss industriarbeidermuseum

Viser Funnefoss arbeidermuseum sett fra brua ovenfor museet

Funnefoss Industriarbeidermuseum ligger i et naturskjønt område ved Glomma. Museet omfatter tre hus med boligmiljø fra 1910 til 1950 som viser enkle kår for familier som tjente til det daglige brød ved Funnefoss Tresliperi. 


Vannkraften i Funnefoss har vært utnyttet i flere hundre år. Det har vært mølle, sagbruk og fra 1875 treforedlingsfabrikk her. Papirfabrikken var den første store industriarbeidsplassen i Nes. Etter to år brant fabrikken, men ble gjenoppbygget som tremassefabrikk. I 1966 ble tresliperiet nedlagt.

Museer

Nes samlinger

Våre museer er samlet under Nes samlinger og driftes av Akershusmuseet.
Tlf: 66936644

Nes samlinger består av Stein skole - "Eventyrskolen" -, Nes kirkeruiner, arbeidersmåbruket Furuseth, Funnefoss industriarbeidermuseum og Auli mølle. Auli mølle er privateid, men inngår i samlingen.

https://mia.no/nes

 

Gamle Hvam museum

Viser tunet på Gamle Hvam

Telefon: 66 93 66 38
https://mia.no/gamlehvam 

Gamle Hvam er en gammel storgård der husene fortsatt står på sin opprinnelige plass. I den store svalgangsbygningen fra 1729 kan man se hvordan en storbonde på Romerike bodde for et par hundre år siden.  I hovedbygningen fra 1820 finner man finstue med møblement fra annen halvdel av 1800-tallet. Steinfjøset og låven rommer samlinger av gamle kjøredoninger og landbruksmaskiner. I tillegg er redskap og utstyr fra følgende yrker/næringer representert: Hjulmaker, smed, skredder, skomaker, salmaker, vulkanisør, pølsemaker, båtbygger, urmaker, lokalavis og veterinær.

Den store gjødselkjelleren huser utstillinger fra okkupasjonstiden og fra moderne landbrukshistorie. Museets hovedarbeidsområder er dokumentasjon av landbruks-, håndverks- og hagehistorie. I hagen finnes cirka 250 historiske stauder og hageplanter.

De besøkende kan glede seg over en koselig, liten kafé og et gammeldags landhandleri med salg av drops og souvenirer. På sommerstid er det dyr på tunet, bl.a. høns, griser, sauer og kaniner. Aktivitetsdager og spesialarrangementer i løpet av sesongen.

 


Publisert: 02.11.2016 15:18:50
Sist endret: 20.02.2019 13:02