Innhold

Trygghetsalarm

Trygghetsalarm er en del av kommunens velferdsteknologiske løsninger som skal bidra til brukerens egenmestring.

Hjemmel: Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste.

Tjenestebeskrivelse

  • Trygghetsalarm er et hjelpemiddel for å skape trygghet i hjemmet for innbyggere som bor alene, og ikke kan tilkalle hjelp på annen måte.
  • Hjemmetjenesten er ikke behandling, medisinsk hjelp eller akutt hjelp. Ved behov for akutthjelp må du ringe 113.
  • Trygghetsalarm er en radiosender med en alarmknapp som du bærer i et kjede rundt halsen
  • Du kan utløse alarmen dersom du faller, blir syk og ikke får gitt beskjed ved å ringe

Tjenesten omfatter

  • Montering og oppkobling av alarm og elektronisk dørlås
  • Opplæring og bruk av alarmen

 

Kriterier

  • Innbyggere som bor alene eller er alene og uten forsvarlig tilsyn store deler av døgnet
  • Innbyggere som har redusert mobilitet med fare for fallulykker
  • Innbyggere som har varig og alvorlig sykdom som kan medføre utrygghet
  • Tjenesten opphører dersom helsetilstanden endres og bruker ikke lenger fyller kriteriene for å ha trygghetsalarm. Eventuelle endringer må meldes til Hjemmetjenesten.

 Forhold som ikke gir rett til trygghetsalarm:

  • Brukere som kan tilkalle hjelp ved bruke av mobiltelefon/telefon.

 Forventninger til deg som får innvilget trygghetsalarm:

  • At du har med deg alarmen hele tiden (når den ikke lader)
  • Dersom du kan benytte telefonen er det denne du skal benytte først. Trygghetsalarmen skal ikke brukes i stedet for telefon.
  • Alle som har trygghetsalarm, må godta montering av elektronisk dørlås der dette er mulig (alternativ: nøkkel i nøkkelboks, der elektronisk dørlås ikke er gjennomførbart).
  • Du må selv erstatte alarmen hvis du mister den eller dersom alarmen blir ødelagt
  • Boligen din må ha fremkommelig vei for at hjemmetjenesten skal komme frem
  • Trygghetsalarmen er til bruk i hjemmet. Det er ikke mulig og rekvirerer hjelp fra hjemmetjenesten når du er på tur eller besøk utenfor hjemmet.
  • Du oppfordres til å bruke trygghetsalarmen i de tilfellene du ikke på annet vis kan rekvirere hjelp. Dette kan foreksempel være når du trenger hjelp for å komme deg opp etter ett fall. Klarer du å anvende telefonen/mobilen skal du bruke denne først. Tenk igjennom hvem du vil ringe til ved et eventuelt fall. Lagre gjerne disse som hurtigtast.
  • Trygghetsalarmen skal kun anvendes til å tilkalle hjelp i forbindelse med behov for fysisk hjelp, ikke behov for samtale eller psykisk bistand.
  • Responstiden er ikke en utrykning og den som skal komme og hjelpe deg, må gjøre ferdig det han/hun er i gang med. Det må derfor påregnes noe ventetid fra alarm/telefonkontakt til personkontakt.
  • Du er selv ansvarlig for å lade trygghetsalarmen, men ser vi i vårt system at batterinivået på trygghetsalarmen din er lavt, ringer vi deg og minner deg på å lade den.
  • Ved utløste alarmer der vi ikke klarer å komme i kontakt med deg, vil 2 personer låse seg inn i hjemmet ditt for å kartlegge situasjonen og behovet for assistanse.
  • Du må melde i fra til hjemmetjenesten hvis du er bortreist

Responstid

  • Vi tar raskt telefonisk kontakt med deg når du har utløst alarm
  • Responstiden er ikke en utrykning og den som skal komme og hjelpe deg, må gjøre ferdig det han/hun er i gang med. Det må derfor påregnes noe ventetid fra alarm/telefonkontakt til personkontakt.

 

Egenbetaling

  • Du betaler for montering av alarmen i tillegg til månedlig leie.
  • Pris for leie av trygghetsalarm i henhold til gjeldene priser, vedtatt av kommunestyret. Se gjeldene gebyrregulativ.

Hvordan søke trygghetsalarm

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke, eller du kan få en annen til å søke på dine vegne. Hvis andre søker på vegne av deg, må de ha fullmakt. I søknaden skal du beskrive hvorfor du trenger trygghetsalarm.

Søknadsskjema:Søknad om helse og omsorgstjenester

For mer informasjon:

For mer informasjon om trygghetsalarm kan du kontakte virksomheten Dialog og mestring

Telefon: 66 10 48 00

Post- og besøksadresse: Leirvegen 4c, 2150 Årnes

 

 

Klage

Du kan klage på kommunens avgjørelse iht. pasient- og brukerrettighetsloven. Fristen er fire uker fra du mottok svarbrevet. I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.

Klagen sender du til den avdelingen som sendte svarbrevet. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer. Dersom beslutningen ikke blir endret, sender kommunen saken videre til Fylkesmannen.

Hvis du mener du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen. Forklar hva du er misfornøyd med og hvilke endringer du ønsker. Dersom klagen blir avvist, eller kommunen mener at rettighetene dine er oppfylt, sendes klagen videre til Fylkesmannen.

Aktuelle lover

 


Publisert: 21.09.2016 11:16:44
Sist endret: 04.02.2020 11:57