Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Telefon Nes PPT 66 10 45 50

Pedagogiske veiledere

Pedagogiske veiledere skal hjelpe skoleledere og lærere til å heve den faglige og didaktiske kompetansen (planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning) knyttet til grunnleggende ferdigheter, samt gi veiledning som vektlegger og bidrar til organisasjonsutvikling.

Veiledernes daglige og langsiktige arbeid innebærer blant annet:

• Planlegging og gjennomføring av veiledningsperioder på alle skolene i kommunen
• Implementeringsarbeid knyttet til planer for Nes-skole (f. eks. Et løft for Nes-skolen, SLL-planen, TRL-planen m.fl.)
• Utvikle Nes-skolen(e) som lærende organisasjon(er)
• Analysere Nes-skolens kompetanse- og utviklingsbehov
• Etablere gode arenaer for kompetanseutvikling og erfaringsdeling i Nes-skolen
• Resulatoppfølging
• Arbeid med kvalitetsmelding, ståstedsanalyser og organisasjonsanalyser
• Utarbeidelse av kompetanseplan og andre planer for pedagogisk virksomhet
• Ansvarlige for gjennomføring av ulike tiltak beskrevet i kompetanseplan

Utøvende spesialpedagoger

Utøvende spesialpedagoger skal gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder som har et enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5-7. De skal også jobbe systemrettet gjennom direkte arbeid i barnehagene eller gjennom veiledning/kompetanseutvikling til personalet og foresatte.

Spesialpedagogenes daglige og langsiktige arbeid innebærer blant annet:

• Spesialpedagogisk arbeid rettet mot barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp
• Kartlegging og/eller observasjon av barn
• Utarbeidelse av plan for spesialpedagogisk hjelp og vurdere arbeidet i årsrapport
• Veiledning og kompetanseutvikling til ansatte i barnehager
• Samarbeid/veiledning med foresatte og barn
• Deltakelse i møter om enkeltbarn/elever
• Samarbeid med andre instanser
• Oppfølging av kommunale planer på aktuelle områder

Hva er spesialpedagogisk hjelp?

Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp - dette er regulert gjennom Barnehagelovens § 19a. Kommunen har plikt til til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. PP-tjenesten er sakkyndig instans når behovet for spesialpedagogisk hjelp skal vurderes. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder uavhengig om barnet går i barnehage, eller ikke.

• Det er et krav at foreldrene skal samtykke før det blir gjennomført sakkyndig vurdering og at foreldrene må samtykke i at barnet skal ha spesialpedagogisk hjelp.
• Tilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med foreldrene og deres syn skal tillegges stor vekt.
• Kommunen har ansvaret for at det utarbeides en sakkyndig vurdering og at det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.
• Det skal utarbeides en årsrapport for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.
• PP-tjenesten er sakkyndig instans.

Barn under opplæringspliktig alder har ikke opplæringsplikt og det er derfor ikke noe krav om individuell opplæringsplan (IOP) for spesialpedagogisk hjelp.

Hva er spesialundervisning?

Spesialundervisningen skal ivareta muligheter elevene har til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Derfor er det viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor melder eleven til PP-tjenesten (i samarbeid med foreldrene). Skolen må kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak på skolen innenfor rammen av ordinær opplæring. Dette er også presisert i Opplæringslovens § 5-4.

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Kommunen har ansvaret for at elevene i grunnskolen får oppfylt sin rett til spesialundervisning. PP-tjenesten er kommunens sakkyndige instans og kan, etter tilmelding/henvisning og samtykke fra foreldre, utrede og vurdere en elevs behov for spesialundervisning. Med utgangspunkt i Opplæringslovens § 5-1 kan vurderingen av behovet for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, deles inn i to steg:

1. Vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller ikke
2. Avgjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal ha dersom det viser seg at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet og dermed har behov for spesialundervisning

En sentral retningslinje i forbindelse med spesialundervisning er likeverdsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at elever med rett til spesialundervisning skal ha et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet som andre elever får. Dette prinsippet har konsekvenser for vurderingen av hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Spesialundervisningen er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov får de samme mulighetene for å nå målene som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære opplæringstilbudet.

Henvisning - førskolebarn

• Henvisningsskjema/gjentatt henvinsing for barn og unge i pdf-format eller word-format
• Pedagogisk rapport i pdf-format eller word-format
• Tiltaksplan i pdf-format eller word-format
• Plan for spesialpedagogisk hjelp (PSP) og årsrapport i pdf-format eller word-format

Faser i saksgangen:

Fase 1: Du tror et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp

Foreldrene eller andre som kjenner barnet, for eksempel ansatte i barnehagen eller helsesøster, er bekymret for utviklingen til barnet. Årsaken kan være at barnet ikke utvikler seg slik som man forventer, eller på en annen måte enn andre barn på samme alder.

Årsaker til bekymring kan være at barnet

• har forsinket språkutvikling eller språkvansker
• har sosiale eller emosjonelle utfordringer
• ikke utvikler motoriske eller kognitive evner som forventet

Dette kan være forhold som gjør at barnet kan ha behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp.

Vanligvis er ikke PP-tjenesten koblet inn ennå for å vurdere barnets behov.

Hva skjer i fase 1?

• Foreldre eller andre får en mistanke om at et barn har utfordringer som gjør at hun eller han har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Hvis det er foreldrene som får mistanke, kan de be kommunen om en sakkyndig vurdering av barnet, eller de kan be kommunen om spesialpedagogisk hjelp.

Hvis det er noen andre enn foreldrene, for eksempel ansatte i barnehagen, som melder bekymring til kommunen, må kommunen innhente samtykke fra foreldrene før de kan henvise barnet til en sakkyndig vurdering hos PP-tjenesten.

Fase 2: Kommunen eller andre sender en henvisning til PP-tjenesten

Når foreldrene eller andre har meldt inn sin bekymring for at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, sender kommunen en melding til PP-tjenesten om at de ønsker en sakkyndig vurdering av barnet. Denne meldingen kalles en henvisning.

Hver kommune kan fastsette rutiner for hvordan PP-tjenesten skal få henvisningen. Kommunen kan avgjøre at barnehager, helsestasjoner og andre instanser i kommunen selv kan henvise barn til PP-tjenesten, eller de kan velge å sende alle henvisningene til PP-tjenesten selv.

Det er PP-tjenesten som lager den sakkyndige vurderingen. I den sakkyndige vurderingen skal PP-tjenesten utrede barnets behov for spesialpedagogisk hjelp, og anbefale kommunen om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Kommunen skal ha en sakkyndig vurdering før den kan fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Hvis det er noen andre enn foreldrene, for eksempel ansatte i barnehagen, som melder sin bekymring til kommunen, må kommunen innhente samtykke fra foreldrene før de kan sende saken til PP-tjenesten.

Hva skjer i fase 2?

• Kommunen sender saken til PPtjenesten for sakkyndig vurdering.
• Kommunen ber PPtjenesten utrede barnets behov for spesialpedagogisk hjelp.

Fase 3: PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering av barnets behov

Etter at PP-tjenesten har fått melding om barnet, skal de gjøre en sakkyndig vurdering. PP-tjenesten skal utrede barnet, og gi en tilråding eller anbefaling til kommunen om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke.

PP-tjenesten skal involvere foreldrene gjennom hele arbeidet. De har en plikt til å rådføre seg med foreldrene når de skal anbefale hvilket tilbud barnet skal få, og de skal legge stor vekt på foreldrenes synspunkter.

Hva skjer i fase 3?

• PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering, som består av en utredning og en tilråding eller anbefaling.
• PP-tjenesten snakker med eller ber om innspill fra foreldrene før de anbefaler hvilket tilbudet barnet skal få, og skal legge stor vekt på hva foreldrene mener.
• Hvis barnet går i barnehage, bør PP-tjenesten hente inn informasjon fra barnehagen i utredningen.
• Hvis det er aktuelt, bør PP-tjenesten hente inn informasjon fra andre relevante instanser som barnet har vært i kontakt med.
• PP-tjenesten eller kommunen skal informere foreldrene, slik at de kjenner innholdet i den sakkyndige vurderingen.

Fase 4: Kommunen fatter vedtak

Når PP-tjenesten har laget den sakkyndige vurderingen, sender de den til kommunen. Kommunen skal bruke den sakkyndige vurderingen som et utgangspunkt for å vurdere og avgjøre om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp.

Kommunen skal alltid gi foreldrene mulighet til å uttale seg før de avgjør.

Foreldrene skal samtykke før kommunen fatter enkeltvedtaket og setter i gang spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene har ikke plikt til å ta imot spesialpedagogisk hjelp.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak både når de innvilger og når de avslår spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene skal altså få et enkeltvedtak fra kommunen både når barnet har rett og når barnet ikke har rett til spesialpedagogisk hjelp.

I enkeltvedtaket skal det tydelig komme frem hvilket tilbud barnet skal få. Foreldrene skal alltid få et tilbud om rådgiving.

Det er kommunen som sender enkeltvedtaket til foreldrene. 

Foreldrene har rett til å klage, både på avslag og på innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Foreldrene skal sende klagen til kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

Hva skjer i fase 4?

• Kommunen skal avgjøre om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp.
• Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt.
• Før kommunen fatter enkeltvedtak, skal de innhente samtykke fra foreldrene.
• Kommunen fatter et enkeltvedtak, der de innvilger eller avslår spesialpedagogisk hjelp til barnet.
• I enkeltvedtaket skal det stå noe om innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen. Hjelpen skal alltid inneholde et tilbud til foreldrene om rådgiving.
• Foreldrene kan klage.

Fase 5: Barnet får den spesialpedagogiske hjelpen

I enkeltvedtaket står det hvilket tilbud barnet skal få. Kommunen har ansvaret for at barnet får hjelpen. Hjelpen kan organiseres på mange måter. Foreldrene skal få et tilbud om rådgiving.

Med utgangspunkt i det som står i enkeltvedtaket, kan det være hensiktsmessig at kommunen lager en plan for hjelpen som barnet skal få. I planen kan kommunen beskrive mer utfyllende

• hva hjelpen skal inneholde
• hvordan barnet skal få hjelpen
• hvem som skal gi barnet hjelp
• når og hvor barnet skal få hjelpen

Hva skjer i fase 5?

• Den spesialpedagogiske hjelpen settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket.

Fase 6: Kommunen eller barnehagen evaluerer hjelpen og planlegger veien videre

Evaluering
Kommunen eller barnehagen skal evaluere tilbudet barnet får og om barnet fremdeles har behov for spesialpedagogisk hjelp. Hjelpen bør evalueres gjennom hele året.

En gang i året skal foreldrene og kommunen få en skriftlig årsrapport med oversikt over hjelpen barnet har fått, og en vurdering av utviklingen til barnet. Det er den som gjennomfører hjelpen og har løpende kontakt med barnet som skal lage årsrapporten.

Avslutning, ny vurdering og overganger
Med jevne mellomrom må de som utfører den spesialpedagogiske hjelpen vurdere barnets videre behov. Barnets behov og utvikling avgjør om det er behov for ny sakkyndig vurdering og nytt enkeltvedtak.

PP-tjenesten må vurdere barnet på nytt når den sakkyndige vurderingen er utløpt, eller kommunen vurderer at barnets behov for spesialpedagogisk hjelp er endret. Foreldrene må samtykke før PP-tjenesten kan vurdere barnet.

Vanligvis fatter kommunen enkeltvedtak for et barnehageår. Når barnehageåret er slutt faller enkeltvedtaket bort. Kommunen kan fatte et nytt enkeltvedtak uten at PP-tjenesten vurderer barnet, så lenge den sakkyndige vurderingen ikke er utløpt.

Hvis kommunen mener at barnet ikke har behov for spesialpedagogisk hjelp lenger når enkeltvedtaket har gått ut, avslutter de saken ved å ikke fatte et nytt enkeltvedtak. Hvis foreldrene er uenige, og mener at barnet fremdeles har behov for spesialpedagogisk hjelp, kan de kreve at PP-tjenesten vurderer barnet på nytt.

I god tid før barnet skal begynne på skolen, bør kommunen planlegge overgangen fra barnehage til skole, slik at den blir best mulig for barnet.

Hva skjer i fase 6?

• Den som gjennomfører hjelpen og som har den løpende kontakten med barnet, lager en årsrapport.
• Årsrapporten sendes til foreldrene og kommunen.
• Dersom barnets behov endres, og/eller den sakkyndige vurderingen er utløpt, ber kommunen PP-tjenesten om en ny vurdering før de fatter nytt vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
• Den spesialpedagogiske hjelpen fortsetter, i tråd med vedtaket, eller avsluttes.
• Kommunen planlegger overgangen fra barnehage til skole i god tid før skolestart.

Les mer på Udir sine sider, hvem gjør hva 

Henvisning - skole

• Henvisningsskjema/gjentatt henvisning for barn og unge i pdf-format eller word-format
• Henvisningsskjema/gjentatt henvisning for voksne i pdf-format eller word-format
• Pedagogisk rapport i pdf-format eller word-format
• Tiltaksplan i pdf-format eller word-format
• Individuell opplæringsplan (IOP) og årsrapport i pdf-format eller word-format

Faser i saksgangen:

Fase 1: Du tror at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte

Den første fasen er bekymringsfasen.

I denne fasen får eleven ordinær opplæring, og ikke spesialundervisning.

Fasen kjennetegnes ved at noen på skolen eller foreldrene/eleven stiller spørsmål ved om eleven får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Årsaken til bekymringen kan være at eleven strever faglig eller sosialt.

I fase 1 er ikke PP-tjenesten formelt koblet inn for å vurdere den enkelte elev sitt behov, men saken kan drøftes anonymt for å støtte skolen i arbeidet med tiltakene. PP-tjenesten kan også være tilstede for å gi råd og veiledning i det systemrettede arbeidet til skolen.

Hva skjer i fase 1?

• Skolen/læreren har plikt til å vurdere elevens læringsutbytte kontinuerlig.
• Foreldre eller noen på skolen har mistanke om at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
• Eleven og foreldrene har rett til å be om en vurdering av om eleven har behov for spesialundervisning.
• Lærerne har plikt til å vurdere om eleven trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor (også kalt varslingsplikten).
• Rektor har ansvar for å behandle saken.
• Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
• Skolen innhenter foreldrenes/elevens samtykke til at det kan foretas en sakkyndig vurdering.

Fase 2: Skolen sender en henvisning til PP-tjenesten

Når skolen mener at eleven, til tross for eventuelle forsøk med ulike tiltak, ikke vil kunne få et tilfredsstillende utbytte, skal rektor sende en formell henvising til PP-tjenesten. PP-tjenesten skal foreta en sakkyndig vurdering av elevens behov.

Når skolen sender en henvisning til PP-tjenesten bør det legges ved en beskrivelse av skolens vurdering og begrunnelse. Før saken henvises PP-tjenesten, skal det også foreligge et samtykke fra foreldrene eller eleven.

Skolen skal også henvise saken til PP-tjenesten når foreldrene har bedt om en undersøkelse av elevens behov for spesialundervisning, eller når foreldrene krever en sakkyndig vurdering.

Hva skjer i fase 2?

• Skolen oversender saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering.
• Skolen ber PP-tjenesten utrede elevens behov.

Fase 3: PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering av elevens behov

Dette er fasen hvor PP-tjenesten utreder og gir en tilråding til skolen om eleven har behov for spesialundervisning eller ikke.

I denne fasen sier også PP-tjenesten hva som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud for eleven, dersom det er behov for spesialundervisning. Fasen avsluttes med at PP-tjenesten sender tilrådingen til skolen.

PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med eleven/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og legge stor vekt på synspunktene deres.

Sakkyndig vurdering består av

• en utredning
• en tilråding

Den sakkyndige vurderingen skal ligge til grunn før skolen avgjør om eleven har rett til spesialundervisning. Skolen bruker også den sakkyndige vurderingen når de skal lage en individuell opplæringsplan (IOP).

Hva skjer i fase 3?

• PP-tjenesten gjennomfører en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding.
• PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med eleven/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og legge stor vekt på synspunktene deres, jf. § 5-4 tredje ledd.
• Foreldrene/eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen.

Fase 4: Skolen vurderer og avgjør om eleven har rett til spesialundervisning (vedtaksfasen)

Etter at PP-tjenesten har oversendt sin sakkyndige vurdering til skolen, skal skolen vurdere og avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning.

Det er skoleeier som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Myndigheten til å fatte enkeltvedtak er delegert til rektor ved skolen.

Det skal fattes enkeltvedtak både når spesialundervisning innvilges og blir avslått. Det er viktig for elevens rettssikkerhet at kommunen eller skolen fatter enkeltvedtak også når de avslår.

Fasen avsluttes med at enkeltvedtaket sendes til eleven og foreldrene. Elevene og foreldrene har alltid rett til å klage på enkeltvedtak.

Dersom foreldrene eller eleven klager på vedtaket, er også klagebehandlingen en del av vedtaksfasen.

Enkeltvedtaket må være i samsvar med regelverket.

Hva skjer i fase 4?

• Skoleeier er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes.
• Foreldrene/eleven har rett til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak, og rektor skal legge stor vekt på deres syn. Retten til å uttale seg er spesielt viktig når rektor vil gjøre avvik fra den sakkyndige vurderingen.
• Foreldrene/eleven må samtykke før rektor fatter enkeltvedtak om å sette i gang spesialundervisning.
• Foreldrene/elevene kan klage på et avslag om spesialundervisning, på innholdet i enkeltvedtaket, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans.

Fase 5: Eleven får spesialundervisning

Planleggings- og gjennomføringsfasen starter når rektor har fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning.

Når rektor har fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning, må skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven.

Planleggingsfasen handler blant annet om utforming av IOP. IOP-en er et verktøy for lærerne både i spesialundervisningen og i den ordinære opplæringen.

Hva skjer i fase 5?

• Skolen utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP).
• Skolen trenger ikke få en godkjenning av den individuelle opplæringsplanen fra foreldrene/eleven.

Fase 6: Skolen evaluerer og vurderer veien videre

I denne fasen skal skolen vurdere og evaluere elevens utvikling og hvordan opplæringstilbudet fungerer. Elevens utvikling skal vurderes kontinuerlig. Det skal hvert år skrives en årsrapport.

Evalueringen skal gi skolen grunnlag for å justere det videre arbeidet, enten det gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering eller metoder.

Skolen bør vurdere elevens utvikling fortløpende hele året. Elever som mottar spesialundervisning har også rett til underveisvurdering.

En viktig del av fasen er årsrapporten. I denne rapporten skal skolen årlig vurdere den opplæringen eleven har fått og elevens utvikling ut fra de målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP).

I denne fasen må skolen også vurdere om det er behov for å videreføre spesialundervisningen, om det er nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten igjen, om saken kan avsluttes, og hvordan overgangen mellom ulike opplæringsår og overgangen mellom ulike skoler skal løses.

Hva skjer i fase 6?

• Skolen skriver årsrapport.
• Skolen sender årsrapporten til foreldrene/eleven. Den bør også sendes i kopi til kommunen.
• Skolen vurderer om eleven fortsatt har behov for spesialundervisning og om det er behov for å henvise eleven til PPtjenesten igjen.

Les mer på Udir sine nettside, hvem gjør hva 

Samarbeidsavtale

Hvert år utarbeides det en samarbeidsavtale mellom Pedagogisk tjeneste og den enkelte skole/barnehage. I avtalen beskrives samarbeidsområder knyttet til både system og individ. Avtalen er en del av kommunens kvalitetssystem, og det er respektive lederes ansvar (rektor/styrer/leder PT) å gjøre avtalen kjent for kollegiet og sørge for at denne drøftes. Årlig evaluering av avtalen er viktig for at innretningen på samarbeidet blir mest mulig hensiktsmessig for alle involverte parter.

Ansatte i Pedagogisk tjeneste tar initiativ til å lage samarbeidsavtalen. Rektor/styrer sørger for at avtalen gjøres skriftlig (se skjema nedenfor).

Samarbeidsavtalen finner du her:

• Samarbeidsavtale barnehage (word-fil)
• Samarbeidsavtale barnehage (pdf-fil)
• Samarbeidsavtale skole (word-fil)
• Samarbeidsavtale (pdf-fil)

Brukerundersøkelser og kartleggingsprøver i Nes-skolen

Årshjul for obligatoriske brukerundersøkelser og faglige kartleggingsprøver i Nes-skolen

Det må etableres et kunnskapsgrunnlag når skolene skal vurdere om elevene når målene som står i læreplanen (Kunnskapsløftet). Nes kommune har i denne sammenhengen utarbeidet en oversikt over kartleggingsprøver og brukerundersøkelser som er obligatoriske for Nes-skolen. Sammen med skolenes egne kilder og undersøkelser, så skal dette brukes for å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Kunnskapsgrunnlaget og vurderingen av dette skal sees i relasjon til skolenes organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen.