Gode tjenester for innbyggerne i Nes. Fra uro til handling.

BTI er en samhandlingsmodell for tjenester som møter gravide, barn, unge og foresatte det er knyttet undring eller uro til. Hensikten med BTI-modellen er å kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen. BTI bidrar til tidlig innsats, samordning og medvirkning.

 (Kilde illustrasjoner: Korus/ forebygging.no)

Til deg som er med i BTI-samarbeidet

I Nes skal det være godt å vokse opp. Noen ganger kan man som familie ha behov for litt ekstra oppfølging og hjelp i kortere eller lengre perioder. Denne hjelpen skal oppleves som samordnet og koordinert.

Jeg er barn/ungdom

Du som barn og ungdom skal bli hørt og din mening skal vektlegges utfra hvor gammel du er og din egen utvikling. Dette er nedfelt i Barnekonvensjon og også tatt inn i Norges grunnlov, §104. Nes kommune skal sikre disse rettighetene.

Din mening:

7 år: du skal bli hørt og din mening skal være viktig
12 år: Du skal bli hørt og din mening skal tillegges stor vekt
15 år: Du skal selv samtykke til samarbeid og deling av informasjon (fritak fra taushetsplikt)

Informasjon om deg (taushetsplikten):

Det er du som bestemmer hvem som skal få vite ting om deg og hva de skal få vite. For å få til dette bruker vi et samtykkeskjema for tverrfaglig samarbeid og fritak fra taushetsplikt. Er du under 15 år skal foreldrene dine skrive under på dette, og de bestemmer, men din mening skal også vektlegges. For å få gitt deg god hjelp er det viktig at alle som samarbeider for deg kan få den samme informasjonen. Har du fylt 15 år skal du selv gi samtykke til å dele informasjon.

Jeg er foresatt

I Nes er vi opptatt av at du som foresatt skal bli møtt på en måte der du opplever mestring og medbestemmelse.  Det skal være enkelt for deg å komme i kontakt med tjenester som kan hjelpe og du skal oppleve at tjenestene har gode rutiner for samarbeid for å hjelpe deg. 

For å sikre et best mulig samarbeid er det nødvendig at alle involverte har den samme informasjonen om mål, tiltak, ansvar og evalueringer.

For å få til dette bruker vi et samtykkeskjema for tverrfaglig samarbeid og fritak fra taushetsplikt. Samtykket gjelder for saken det enes om, og for så lenge det er et samarbeid knyttet til det. Du/dere kan trekke samtykket dersom du/dere  ønsker det.  Hvilke opplysninger som skal med  i samtykket  bestemmer du/dere.

All informasjon og fremgangsmåte for BTI-arbeidet i Nes finner du på denne nettsiden. Sidene fungerer også som en veiviser for ansatte med tilhørende verktøy og tjenesteoversikt. 

Jeg er ansatt

Ansatte i Nes jobber etter BTI-modellen for å sikre at vi kommer tidlig inn og at om man enten er foreldre eller ansatte som har en bekymring eller uro for et barn skal det være enkelt å finne frem til aktuelle hjelpetjenester.

Alle ansatte som jobber med barn og unge skal ha kunnskap og kompetanse på å dele uroen med det gjelder på en måte som tilrettelegger for samarbeid rundt utfordringen. Hvis uro/bekymring blir tatt tak i på et tidlig stadium, kan det mange ganger løses med enkle og mindre omfattende tiltak.

Ved at ansatte som jobber med barn og unge følger BTI samhandlingsmodell skal det bidra til at vi har gode rutiner for det tverrfaglige samarbeidet. De ulike tjenestene skal ha kjennskap til hverandre, og tydelige føringer på vegen fra uro til handling. Det skal være enklere å bidra til positiv utvikling. 

Handlingsveileder

Trykk for større bilde

Har du mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner, ber vi deg først lese informasjonen her:

Tiltak ved mistanke om vold og overgrep

Nivå 0 - Uro avklares

På dette nivået blir du oppmerksom på uro og kjenner på magefølelsen. Du kan benytte verktøy for konkretisere og utforske det du undrer eller uroer deg over. Dette er avklaringsfasen for medarbeidere, hvor den/de det gjelder skal involveres så tidlig som mulig.

1. Uro/undring oppstår

• Hva: Du starter å undre deg over et barns/ ungdoms helse, trivsel, livssituasjon eller utvikling. Husk at du eier din uro- den er subjektiv og et viktig verktøy
• Hvordan: I møte med den det gjelder, eller på bakgrunn av informasjon fra andre. Husk at du eier din uro- den er subjektiv og et viktig verktøy
• Hvem: Alle medarbeideider
Aktuelle skjema finner du i

verktøykassa

:
• Skjema over uro-sonene

2. Konkretiser uroen

• Hva: Konkretiser bekymring med prosessen på nivå 0. En felles virkelighetsforståelse er et godt utgangspunkt for å drøfte tiltak
• Hvordan (hjelper deg å konkretisere):         
  1. Skriv ned observasjoner, situasjoner og handlinger. Vær så konkret som mulig.
  2. Del din uro og dine observasjoner med leder/kollega.        
• Hvem: Medarbeideren som eier uroen
• Aktuelle skjemaer finner du i verktøykassa

• • Skjema over Uro-sonene 
  • Observasjonsskjema

3. Del uroen

Snakk med barnet/ungdommen og foresatte så tidlig som mulig. Der deler du din uro på en respektfull måte, som opprettholder muligheten for videre samarbeid.

• Hvordan: Forbered deg på samtalen, ved å fylle ut urosamtaleskjema. Drøft og øv gjerne på samtalen med en kollega. Gjennomfør samtalen
• Hvem: Medarbeideren som eier uroen. Eventuelt om det skal være noen andre som gjennomfører samtalen, dette avklares i hver enkelt tjeneste.
•  Skjemaer finnes i verktøykassa:
  • Skjema for uro-samtale

4. Grunn til å gå videre?

Du vurderer behovet for videre oppfølging i nivå 1 eller 2, eller om det ikke er behov for å gå videre med uroen.

• Hvordan
  • På bakgrunn av egne beskrivelser og urosamtalen vurder hvor din egen uro er i urosonene.
  • Drøft gjerne med en kollega/leder.
  • Diskuter gjerne problemstillingen anonymt med kollegaer i andre tjenester
  • Ta beslutning sammen med foresatte innen to uker om saken skal gå videre.
• Verktøy: 
  • Samtykkeskjema

5. Avslutt

• Hva: Dokumenter arbeidet ut i fra lovverket i egen tjeneste
• Hvem: Den/de ansatte som eier uroen

Nivå 1 - Fra uro/bekymring til tiltak

Dette nivået beskriver innsatsen som settes i gang i egen tjeneste. Sammen med foresatte/barnet planlegges, gjennomføres og evalueres tiltakene.

1. Konkretiser uroen/bekymringen

• Hva: Konkretiser bekymring med informasjonen fra prosessen på nivå 0. En felles virkelighetsforståelse er et godt utgangspunkt for å drøfte tiltak.
• Hvordan: Gå igjennom grunnlagsmaterialet fra nivå 0. Ta opp eventuell bekymring med nærmeste leder. Tenk gjennom mulige tiltak i forkant av møtet
• Hvem: Den som eier uroen
• Aktuelle skjema finner i verktøykassa:
  • Skjema for uro-samtale

2. Planlegg innsats/tiltak 

• Hva:Planlegg og avklar innhold i tiltakene sammen med foresatte/barnet.
• Hvordan: 
  • Vurder om samtalen med barn og foresatte skal gjøres sammen eller hver for seg. Barn har rett til å selv velge om de vil si sin mening.
  • Drøft tiltak og mål i møtet, og lag en plan.
  • Avtal neste møte og evaluering av planen.
  • Avklar hvem som er stafettholder for familien videre
  • Det som er avtalt referatføres. Følg rutiner for dokumentasjon i egen tjeneste.
• Hvem: Medarbeider som eier uroen, sammen med kollega/leder
• Aktuelle skjema finner du i verktøykassa:
• Møtemal

3. Iverksett tiltak

• Hva: Du iverksetter de tiltak som er planlagt
• Hvordan: Tiltakene gjennomføres og dokumenteres iht. tjenestens rutiner
• Hvem: Stafettholder
• Verktøy: 
  • Møtemal

4. Evaluer tiltak

• Hva: Evaluerer hvert tiltak i innsatsen - har vi nådd målene?
• Hvordan: 
  • Drøft gjerne med en kollega/leder
  • Inviter til et møte med foresatte/barnet. Ta utgangspunkt i uroen og tiltakene og målene.
  • Ta beslutning sammen med foresatte og barnet
• Hvem: Stafettholder
• Aktuelle skjemaer finner du i verktøykassa: 
  • Samtykkeskjema
  • Tjenesteoversikt
  • Evalueringsskjema

5. Avklar/beslutt om innsatsen skal videreføres, endres eller avsluttes

Gjør en faglig vurdering av barnets behov i den videre innsatsen, og avklar om tiltakene skal endres, videreføres eller avsluttes. 

 Hva: Avklar om tiltakene skal endres, videreføres eller avsluttes

Hvordan:  Foresatte og barnet involveres i avgjørelsen. Ved behov for veiledning og vurdering på det som er gjort kan saken drøftes i tverrfaglig team. Dette skal avklares med foresatte. Dersom flere tjenester skal involveres, gå videre til nivå 2.

Hvem: Stafettholder

• Hjelpemidler:
  
  • Samtykkeskjema
  • Tjenesteoversikt

Nivå 2 - Tverrfaglig samarbeid med 1 eller 2 tjenester 

Dette nivået beskriver enkle samarbeid med få involverte tjenester. Sammen med foresatte og barnet/ungdommen planlegges, gjennomføres og evalueres tiltakene.

1. Etabler kontakt med en eller to tjenester

 Hva: Du tar kontakt med 1-2 tjenester som barnet, ungdommen og foresatte ønsker skal involveres.

Hvordan: Planlegg samarbeidsmøte. Her kan det opprettes en stafettlogg. Den skal sikre involvering og et felles formål med møtet.

Tenk igjennom mulige tiltak i forkant av møtet og hvordan barnets rett til medvirkning ivaretas.

Hvem: Stafettholder på vegne av familien

Aktuelle skjemaer finnes i verktøykassa :

• Samtykkeskjema
• Møtemal
• Tjenesteoversikt

2. Planlegg tiltak

Hva: Inviter til samarbeidsmøte med foresatte og barnet/ungdommen og aktuelle tjenester. I møtet planlegges tiltakene og hvem som gjør hva. Her er digital stafettlogg et nyttig verktøy i møtet.

Hvordan: Alle arenaer som barnet oppholder seg bør ha et tiltak. Også barnet/ungdommen selv.

Drøft tiltaket i møtet og lag en plan

Avtal neste møte og evaluering av planen

Avklar hvem som skal være stafettholder – videreføre eller endre?

3. Iverksett tiltak

Hva :Alle involverte gjør sin del av det som er avtalt

Hvordan: Gjennomfør tiltakene beskrevet i planen

Informer stafettholder dersom det oppstår hindringer eller endringer

Hvem: Alle som har ansvar for et tiltak. Stafettholder har oversiktsansvar

 Verktøy: Stafettlogg

4. Evaluer tiltak

Hva: Tiltakene evalueres. Har vi nådd målet?

 Hvordan: Inviter til evalueringsmøte. Bruk digital stafettlogg eller møtemal.

Ta utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.

Hvem:Stafettholder på vegne av den det gjelder

 Aktuelle skjemaer finner du i verktøykassa:

• Møtemal
• Evalueringsskjema

5. Avklar/beslutt om innsatsen skal videreføres, endres eller avsluttes

Gjør en faglig vurdering av barnets behov i den videre innsatsen, og avklar om tiltakene skal endres, videreføres eller avsluttes. 

Hva: Avklar om tiltakene skal endres, videreføres eller avsluttes. Dersom noen tiltak ikke har hatt ønsket effekt og skal avsluttes, hvilke alternative tiltak/løsninger kan man bruke?

Har behovene endret seg, kan det være aktuelt å gå tilbake til nivå 1. Er det andre tjenester som kan være mest hensiktsmessige å koble inn?

Hvordan:  Foresatte og barnet involveres i avgjørelsen. Dette skal avklares med foresatte.Dersom flere tjenester skal involveres, gå videre til nivå 3.

Hvem: Stafettholder

Nivå 3 - Omfattende tverrfaglig samarbeid med flere involverte tjenester

Dette nivået beskriver mer omfattende samarbeid mellom flere tjenester.  Sammen med barnet/ungdommen og foresatte planlegges, gjennomføres og evalueres tiltakene

1: Etabler kontakt med flere tjenester

• Hva: Det vurderes sammen med familien at det er behov å koble på flere tjenester.  Du tar kontakt med en eller flere tjenester som barnet, ungdommen og foresatte ønsker å samarbeide med.
• Hvordan: Opprett eller viderefør digital stafettlogg og planlegg samarbeidsmøte. Stafettloggen skal sikre involvering og et felles formål med møtet.

Individuell Plan

Barn som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester kan ha  rett til å få utarbeidet individuell plan.

Koordinerende enhet kontaktes.  Se   mer informasjon om IP her: Koordinerende enhet

Barnevernstjenesten:

Ved alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon kan barnevernstjenesten være en aktuell samarbeidspartner. For å avklare om barnevernstjenesten er riktig instans, benytt gjerne vakttelefonen for å drøfte problemstilling/bekymring. Drøftingen kan være anonym.  Det kan også avtales et informasjonsmøte med mottaket i barnevernstjenesten.  Dette gir mulighet for å avklare hvilke rammer og mandat som barnevernstjenesten jobber ut ifra, og avklare forventninger på et tidligst mulig tidspunkt.

Etter å ha rådført seg med mottaksavdeling i barnevernstjenesten kan man fylle inn elektronisk meldeskjema eller og sende per post.

Nes barneverntjeneste

Meldingen til barnevernstjenesten bør gjøres med samtykke eller i samarbeid med de foresatte. Ved mistanke om vold/overgrep/alvorlig omsorgssvikt skal saken meldes direkte til barnevernstjenesten uten at foresatte involveres.

Dersom familien ikke ønsker å koble på denne tjenesten må den ansatte vurdere om man er tilstrekkelig bekymret for barnets omsorgssitusjon, og om det blir nødvendig å melde i fra til barnevernet uten foreldrenes samtykke.  Som ansatt har vi plikt til å melde til barnevernet dersom vi er alvorlig bekymret for barnets omsorgssituasjon.

 Det er viktig at andre tiltak som er i iverksatt ikke opphører selv om melding sendes barnevernstjenesten.

• Hvem: Stafettholder på vegne av den det gjelder
• Verktøy :  Søknad helse og omsorgstjenester Koordinerende enhet 
  • Meldeskjema barnevernstjenesten Nes barneverntjeneste 
  • Tjenesteoversikt
  • Samtykkeskjema

2: Planlegg tiltak

• Hva: Stafettholder inviterer til samarbeidsmøte med aktuelle tjenester
• Hvordan Avklar hvem som skal være stafettholder – videreføre eller endre?

Ved oppretting av Individuell plan avsluttes stafettloggen og elektronisk IP opprettes. Dersom det er ønskelig kan det være aktuelt at stafettholder fortsetter som IPkoordinator.

Med bruk av møtemal avklares det i møtet hvilke tiltak som skal iverksettes.

• Hvem: Stafettholder og alle deltakere
• Verktøy: Digital stafettlogg

 3: Iverksett tiltak

• Hva Alle involverte gjør sin del av det som er avtalt i møtet
• Hvordan Gjennomfør tiltakene beskrevet i planen

Informer stafettholder dersom det oppstår hindringer eller endringer

• Hvem Alle som har ansvar for et tiltak

Stafettholder har oversiktsansvar

4: Evaluer tiltak

• Hva: Tiltakene evalueres. Har vi nådd målet?
• Hvordan: Inviter til evalueringsmøte. Bruk evalueringsskjema.

Ta utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.

• Hvem: Stafettholder kaller inn til møtet. Alle aktuelle tjenester som er involvert deltar på møtet.
• Verktøy: Digital stafettlogg

5: Avklar/beslutt

• Hva: Avklar om tiltakene skal endres, videreføres eller avsluttes.
• Hvordan: Har behovene endret seg, kan det være aktuelt å gå tilbake til nivå 2, eller nivå 1
• Hvem: Foresatte, barn og ungdom samt alle involverte parter.

6: Mistanke om vold eller overgrep?

OBS! Ved mistanke om vold/overgrep/alvorlig omsorgssvikt skal saken meldes direkte til barnevernstjenesten. Foresatte involveres ikke. Ved høy bekymring kontakt politiet parallelt. Er du i tvil kan du drøfte saken anonymt med barnevernstjenesten

Tjenesteoversikt

Trykk her for tjenesteoversikt

For å sikre oppdatert informasjon bruk disse sidene digitalt. Sidene vil kontinuerlig oppdateres. 

Tjenester for voksne

Tjenester som gir tilbud/tiltak til foresatte i familien, her kalt voksentjenester, undersøker om den voksne har barn. Dette er det "Dialog og mestring" som har ansvaret for i Nes.

Kontakt Dialog og mestring

Voksentjenesten skal kartlegge om barn av voksne også vil trenge oppfølging. Det skjer i nært samarbeid med foreldre/foresatte. Dette kan være familienettverk, helsesykepleier, miljøterapeut/lærer på skolen eller andre tjenester som møter barna. Det er ikke voksentjenestenes ansvar å følge opp barna videre, men å sette familien i kontakt med aktuell hjelpetjeneste. Det kan allikevel være aktuelt for voksentjenester å delta i samarbeidsmøter knyttet til uro man har for et barn for å sikre et helhetlig hjelpetilbud. 

Stafettholder

For å bidra til at familien får samordnet hjelp uten avbrudd, skal det oppnevnes en stafettholder. Hun/han er en som har relasjon til barnet/familien.

Det er den som til enhver tid har koordineringsansvar for å følge opp brukeren, som blir pekt ut til å være stafettholder. Det skal opprettes en stafettlogg. Dette kan være møtemalen. Formålet er å sikre at det ikke blir brudd i hjelpetilbudet fra kommunen og å samordne kommunens tjenestetilbud. Det betyr at loggen følger brukeren uavhengig av hvem som til enhver tid tilbyr tjenester. En viktig forutsetning for å benytte en stafettlogg er samtykke fra foresatte eller ungdommen.

Oppgavene som stafettholder:

• Koordinere den samlede innsatsen for det enkelte barn
• Innkalle til tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøter
• Sette dagsorden for møtene
• Innkalle til ad hoc-møter ved uforutsette eller plutselig oppståtte behov
• Ha ansvaret for å lede de tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøtene
• Ha ansvaret for å introdusere nye parter i samarbeidet
• Ha ansvaret for å gi beskjed (på en hyggelig måte) til de, som ikke lenger er nødvendige  i innsatsen
• Ha ansvar for å involvere barn og foresatte i det tverrfaglige samarbeidet
• Fungere som sentral kontaktperson og koordinator
• Loggføre (eller har ansvar for at en annen gjør det)
• Peke ut en som følger med på utviklingen til den gravide, barnet, den unge og/eller familien

Digital Stafettlogg:

I samarbeidsmøter med foresatte og deres barn/unge bruker vi digital stafettlogg som et verktøy for å holde oversikt over tiltak og mål som er satt rundt barnet/ungdommen.

Stafettloggen utarbeides i samarbeidsmøter med foresatte, barn/ungdom og de aktuelle tjenestene som er involvert. Den fagpersonen som har jevnlig kontakt og er tettest på barnet/eleven/ungdommen i tjenestene får rollen som «stafettholder». Stafettholderen er deres faste kontaktperson og vil være den som koordinerer samarbeidet og skriver i Stafettloggen. Stafettholderen bruker Stafettloggen til å invitere til samarbeidsmøter og til å dokumentere det dere har blitt enige om i møtene. Alle parter kan når som helst logge seg inn i Stafettloggen, for å få en oversikt over hva dere har blitt enige om.

Stafettloggen har innlogging ved bruk av BankID, og både foresatte / ungdommen og de inviterte samarbeidspartnere har tilgang. Her kan man se hvilke mål som er satt, og hvem som har ansvar for hva. Dette gjør samarbeidet mer oversiktlig for alle parter.

I Nes bruker vi Conexus Companion. 

Se "opplæring" under for demoversjon av stafettlogg.

Opplæring

Stafettlogg/stafettholder

Det holdes opplæring med jevne mellomrom ila året. Disse annonseres på kommunens ansattportal. Det er også mulig å ta kontakt med BTI-koordinator for å avtale opplæring/workshop for den enkelte virksomhet/avdeling. BTI- koordinator er også tilgjengelig for veiledning av stafettholdere i konkrete saker.

Her kan du øve deg i en demo for stafettlogg

• Brukernavn: demo1 til demo250
• Passord: BTI2000

VIKTIG: I demoversjonen må du benytte personnr. Det er viktig at disse er fiktive, og forslag kan du finne her.

«Å ta opp Uro»

Nes tilbyr kurset «Å ta opp Uro» for ansatte som jobber med barn og unge i kommunen. Kursene gjennomføres av Uro-trenere som er en tverrfaglig sammensatt gruppe ansatte som jobber i ulike virksomheter i Nes.

"Å ta opp uro" er en metode som skal bidra til at terskelen for tidlig intervensjon senkes. Ved å ta opp uro tidligst mulig med den det gjelder, på en gjennomtenkt og konkret måte, økes sannsynligheten for en god dialog og åpent samarbeid. Metoden er utviklet av Esa Eriksson og Tom Arnkil ved Helse og Velferdsetaten i Helsingfors. RVTS Øst har ansvaret for opplæring av nye trenere.

Gjennom praktiske øvelser og oppgaver gis de ansatte nyttig kompetanse og innsikt.

Uro-metodikken gir oss verktøyene til nivå 0 i handlingsveilederen, fra en uro/bekymring til handling.

Det gjennomføres jevnlige kurs for ansatte. Se ansattportalen for aktuelle kurs eller kontakt kurs-koordinator Line Lundsæther.

Kontaktinfo for BTI, Stafettlogg og "Uro":

 Line.Lundsaether@nes.kommune.no

Fagartikler og teori

Snakkemedbarn.no

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Kommunene har plikt til å sørge for samarbeid på individ- og systemnivå. For Nes kommune er dette organisert gjennom BTI (Bedre tverrfaglig innsats). For barn med langvarige og sammensatte behov/tjenester, organiseres samarbeidet gjennom en IP (Individuell plan).

Det er flere ulike bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, tannhelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, privatskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og integreringsloven som regulerer kommunens arbeid for dette. Herunder:

• Plikt for velferdstjenestene til å samarbeide uten at samarbeidet er knyttet til en enkelt sak (samarbeid på systemnivå) (BTI)
• Plikt for velferdstjenestene til å samarbeide i enkeltsaker (samarbeid på individnivå)
• Samordningsplikt for kommunen (BTI)
• Rett til individuell plan (IP) 
  • Trykk her for mer informasjon om IP i Nes

Nasjonal veileder fra Helsedirektoratet: Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Kontaktinformasjon for BTI

Line Lundsæther, Familiens Hus

Line.Lundsaether@nes.kommune.no

Her kan du også melde feil og mangler på informasjonene over.